Agenda 2030Den 25. september 2015 ble en svært viktig dag for alt som har med bærekraftig utvikling å gjøre. Da møttes nemlig alle medlemslandene i hovedkvarteret til FN i New York, USA. Her ble det diskutert og avtalt en handlingsplan med langsiktige mål som skal gjelde helt frem til 2030. Agendaen er bygget på 17 ulike hovedmål, og går i stor grad på hvordan vi kan skape en mer bærekraftig verden.

Høye mål

Det er store målsetninger som er blitt lagt under Agenda 2030. Blant dem å utrydde fattigdom, komme frem til hvordan man kan løse endringene i klimaet, og nedkjempe urettferdighet i verdens samfunn.

Målene er ment å være en sammenkobling mellom tusenårsmålene som ble vedtatt under en FN-samling i år 2000. Målene her går på lik linje med 2030-agendaen mot å nedkjempe fattigdom, jobbe for en større likestilling mellom menn og kvinner, og ligge grunnlaget for å kunne gi alle i verden tilgang til trygt drikkevann og sanitærforhold.

Frem til 2016 har det til nå skjedd store fremganger på alle tusenårsmålene, og det viser klart hvor stor forskjell en kan utgjøre ved å samle alle globalt under en samlet målsetning. Men det er fortsatt mye arbeid som gjenstår, og det komme klart frem av agendaen som er lagt frem mot 2030.

En del av fokuser for den nye planen som vil erstatte tusenårsmålene, går på å bekjempe og jobbe for å løse de bakenliggende årsakene som fører til at mange fortsatt lever i fattigdom, og få mer fokus på at alle har gode sanitære forhold og rent vann.

De 17 ulike punktene dekker alt fra å sikre livet under vann, til klimaendringer og kunne legge til rette for bærekraftige byer og samfunn.

Om De forente nasjoner (FN)

FN er det som har satt i stand de nye målene som nå er kjent som Agenda 2030, og det er her de viktigste planene rundt bærekraftig utvikling blir lagt. FN, eller De forente nasjoner, etterfulgte det som het Folkeforbundet, og ble stiftet den 24. oktober i 1945. Hovedmålet med å starte organisasjonen var for å hindre krig og danne en plattform hvor de ulike landene og partnerne kunne komme sammen i dialog. I dag er det 193 land som er medlen av organisasjonen.

Nordmannen Trygve Lie var den første generalsækreteren i FN og hadde stillingen fra 1946 til 1953. Når han sa opp sin stilling var det svensken Dag Hamarskjöld som overtok. I dag er den sørkoreaneren Ban Ki-moon som er leder.

FN drives etter bidrag som blir gitt på frivillig basis av alle medlemslandene. Hovedkvarteret er plassert i New York, og på tross av at det er på amerikans fastland, er området rundt regnet for å være internasjonat. Språkene som er offisielle innenfor organisasjonen er både engelsk, kinesisk, arabisk, fransk, russisk og spansk. Et såkalt dokumentspråk er lagt til i ettertid og finnes på tysk.