BistandBakenliggende mange av de bærekraftige prosjektene som finnes rundt i verden i dag, ligger det mye bistandsarbeid fra mange ulike land og organisasjoner. For å utvikle enkelte land og nå målene som Agenda 2030 har lagt frem, er et kollektivt arbeid fra de industrialiserte landene svært viktig. Og støtte gjennom bistand er essensielt.

Definisjonen på bistand

Bistand defineres som overføringer fra ett eller flere land eller organisasjoner til en mottagergruppe som har behov for økonomisk assistanse. Det er ikke bare økonomisk bistand som inkluderes i begrepet, men både materiell og personell er like viktige aspekter. Som vi så i artikkelen om bærekraft i Brasil, er det for eksempel viktig med bistand fra eksperter som kan vise folk som lever i regnskogen hvordan de kan klare å overleve på en bærekraftig måte.

Bistand etter BNP

Totalt har det de siste to tiårene blitt årlig gitt vekk mellom 50 til 60 milliarder kroner i bistand fra ulike lands regjeringer. Det tilsvarer over 500 milliarder norske kroner. Det landet som har bidratt mest sett fra et pengemessig ståsted er USA, med bidrag på rundt 16 milliarder. Men ser man i forhold til BNP (brutto nasjonalprodukt), er USA det landet som gir minst med 0,14 prosent som går til bistandshjelp. Det er godt under målet som FN har satt som ligger på 0,7% av BNP. På motsatt side er det Norge som er det industrialiserte og utviklede landet som gir mest penger til bistand, med bidrag på over 6 milliarder dollar. Det gir et BNP-bidrag på 1,07%.

Bilateral og multiliteral bistand

Et viktig skille i bistandsbidrag er mellom bilateral og multiliteral hjelp. Førstnevnte er et begrep som blir brukt når en organisasjon eller land gir bistand direkte til en mottagende part. En mulitiliteral hjelp vil imidlertid være bistand som blir gitt til en spesifikk mottager fra flere parter, og hvor mottageren så fordeler midlene videre. Et godt eksempel i så måte på multiliteral bistand er når bidragerland gir penger til FN, hvor de så videre vil fordelen pengene til ulike formål og mottakere.

Hva som regnes som bistand kan i enkelte tilfeller være vanskelig å definere. Det er derfor opprettet et eget ogran som ligger under OECD, kalt DAC, som definerer hva som kan regnes for å være bistand og ikke. Bistand er vanligvis også en ensidig transaksjon, hvor pengene blir gitt vekk uten at man regner med en tilbakebetaling. Det er derfor mer i tråd med veldedighet enn med vanlige lån. Men det betyr ikke at det ikke er krav som settes til hva bidragshjelpen skal gå til. Det er alltid et omdiskutert område. Diskusjon rundt hvor mye penger som forsvinner i administrasjon, og det å sørge for at pengene går til sine rette formål er alltid en viktig sak. Det er derfor mye arbeid som går på å ikke bare finne ut hvor bistandspengene skal gå, men det er like mye arbeid i å kvalitetssikre formålene og sørge for at midlene blir brukt på en forsvarlig måte.

Mer info: På FN.no finner du mye informasjon om bistand og nødhjelp i organisasjonen