En form for bistandshjelp som stadig får mer oppmerksomhet er såkalte mikrolån, eller mikrofinans. Det er en løsning som er til stor hjelp for fattige innbyggere i utviklingsland, og gir en mulighet for at enkeltpersoner kan bygge seg opp en egen inntekt og klare seg selv. Det er i stor grad med på å bekjempe fattigdom og skape et bærekraftig samfunn.

Denne formen for lån skiller seg fra mer tradisjonelle banklån med at de er basert på å hjelpe mennesker som vanligvis ikke ville fått lån, til å finansiere innkjøp og finansiering av mindre ting som gjøre lånetakeren kan bli mer finansielt uavhengig. Eksempler på lån kan være alt fra innkjøp av en ku, til et lån til en alenemore som jobber som skredder og trenger penger for å kjøpe inn tekstiler og stoff.

Mikrolån har siden det ble introdusert hatt stor suksess i å bekjempe fattigdom, og enkelte statistikker peker på at tilbakebetalingsprosenten ofte overgår det som vanlige banker har på sine lån.

Konsept fra Brasil

På tross av at det er først når vi kommer på 2000-tallet at mikrolån for alvor begynte å spre seg, ble de første lånene allerede gitt ut i 1970 årene. Accion International var en studentorganisasjon som gav fattige mennesker i Brasil lån som kunne gjøre de i stand til å forsørge seg selv. Det første lånet ble gitt i 1973, og før året var omme var ett lån blitt til nærmere 900. Det skapte mange nye arbeidsplasser og tilbakebetalingsprosentenen på lånene som var gitt ut var på 90 %.

Muhammad Yunus og Grameen Bank

En av de som tok mikrolån til nye høyder og mottok Nobels fredspris for arbeidet, er Muhammad Yunus. Født i det som nå er Bangladesh i 1940 utdannet Yunus seg til å bli professor i økonomi. Konseptet med mikrokreditt ble for alvor utviklet i 1974 da han undersøkt hvordan små lån utgjorde en stor forskjell i måten fattige mennesker kunne overleve på. Det første lånet ble gitt fra hans egen lomme til en gruppe kvinner i en liten Landsby i Chittagong som produserte møbler av bambus.

Seinere i 1983 grunnla han Grameen Bank som han delte Nobels Fredspris med, og det er en bank som har vært mottager av flere millioner i norske bistandsmidler. Banken tilbyr i dag en rekke andre tjenester som vanlige bankinnskudd, og har utviklet en rekke andre store bedrifter. Blant annet Grameen Phone, et telefoniselskap som Telenor eier 60% av.

Mikrolån i Norge

Flere selskaper i Norge driver med mikrolån, og den største aktøren er Misjonalliansen. De har utlån på hele 1,5 milliarder kroner og lånene strekker seg over en bred rekke ulike land. Den norske staten er også involvert i mikrofinans gjennom Norfund. Det drives og eies sammen med en rekke av de norske storbankene og har en portefølje som ligger på 600 millioner kroner.